Ringer du 113 for hjelp eller venter du på at 113 skal ringe deg?

Da jeg mistenkte at mannen min var i ferd med eller akkurat hadde hatt et hjerneinfarkt (slag) ringte jeg 113, og vi fikk hjelp! Terskelen for å søke hjelp var da lav, men den har variert ganske mye igjennom livet og mannen min hadde en mye høyere terskel for å søke hjelp da dette skjedde. Forståelig nok så ønsker vi jo ikke å bry noen unødig og da er det kanskje bedre å se an litt, og vente litt til? Og noen ganger er begge deler viktig og riktig.

De fleste av oss er helt vanlige mennesker som innimellom opplever at livet byr på store utfordringer eller at «koppen er blitt full og renner over», enten det er i forhold til kropp og helse, tap av jobb, sorg eller utfordringer innen kommunikasjon og samliv, eller noe helt annet!?

 

En god venninne som jeg vet ønsket meg vel ga meg et godt råd for flere år tilbake. Hun sa; «Du må stoppe med å vente på andre!» Denne uttalelsen gjorde meg oppmerksom på strategiene jeg brukte for å unngå noe ubehagelig. Jeg kunne drive med å vente i det uendelige og brukte til dels mye tid, og fokus på dette. Jeg ventet på andre, ventet på at «noe» skulle skje og trodde faktisk at ved å vente så ville det skje noe!! Ganske forunderlig, egentlig, fordi det skjedde jo absolutt ingen verdens ting av at jeg ventet!! ?

 

 For min del så var det nok mer en unnskyldning fordi jeg var usikker på hvordan jeg kunne sette en grense på en god måte og ikke visste hvordan jeg kunne håndtere frykten for å mislykkes, og dermed risikere å lykkes! Usikkerheten og tvilen sammen med min indre kritiker fikk optimale lydforhold og fullt fokus, og da fikk jeg nettopp masse frykt, usikkerhet og negative tanker.

 

Ved å ta en indre reise oppdaget jeg at jeg hadde lagt meg til et mønster og en strategi som begrenset meg i hverdagen. Jeg oppdaget også at jeg tiltrakk meg det negative kontra det positive, og ble etterhvert lei av dette. Så lei (eller desperat?) at jeg bestemte meg for søke hjelp til å observere egne tanke- og adferdsmønstre slik at jeg kunne endre noe av det som ikke lenger fungerte så bra, og heller forsterke det som fungerte.   

 

Nå har jeg fokus på å stoppe med å vente på andre, stoppe med å vente på at dette «noe» skal skje. Jeg kan selv ta grep fordi jeg kan endre fokus og dermed oppdage muligheter og løsninger, og det med å vente syns jeg nå ofte kan være litt «oppskrytt»!?

 

Takknemligheten for min venninne sitt engasjement og min oppdagelse av en av mine begrensende mønstre gjør at jeg når jeg nå tviler eller trenger hjelp så minner jeg meg selv på at jeg kan endre fokus, endre strategi og gjøre noe annet. Dette er en del av det å ta en spennende indre reise.

 

Jeg aksepterer likevel at jeg ikke er perfekt, men at jeg duger og kan vise tillit til meg selv, og andre. Jeg vet hvordan jeg kan «ringe 113» og be om hjelp når andre eller jeg selv trenger det, fordi hjelpen er der og den kan bli en investering for Livet.

 

Min visjon som coach og terapeut er å møte deg akkurat der du er og deretter bidra til at du selv kan oppdage dine styrker og egenskaper. Jeg ønsker og brenner for å bidra til at du selv kan tilegne deg nye metoder slik at du kan fokusere på det som er mest verdifullt, og viktigst for DEG.

 

Da kommer det også resultater nærmest som en positiv bivirkning! Det nytter imidlertid ikke å vente på at dette «noe» skal komme til deg eller gjøre det samme som du alltid har gjort, og (for)vente et annet resultat? Likevel så er det faktisk slik at vi ofte velger å vente på dette «noe», men når livet bare går deg forbi og du ikke kjenner deg tilfreds, så kan det være at det er tid for å oppsøke hjelp fordi den finnes enten det er via din lege, psykolog, annet helsepersonell, eller en erfaren profesjonell coach eller homøopraktiker?

 

Jeg har gjort meg mange verdifulle erfaringer over mange år både ut fra å jobbe med mine klienter og som medmenneske. Hva andre sier om meg og egne erfaringer med NLP coaching og/eller TFT tankefelt terapier kan du selv lese litt om under mine referanser.

Varm hilsen

May Britt