Hvordan nå fram til en tenåring?

I våres ble jeg intervjuet av et nettsted for utdanning. Da fikk jeg i oppgave å fortelle til tenåringer hva jeg jobber med og hva det vil si å være psykoterapeut. Jeg synes det var en krevende, men viktig oppgave.  ”Less is more” … ”det enkle er ofte det beste." Det er mye sannhet i uttrykk. Det er først når man virkelig kjenner til en sak eller et fagområde at man finner fram til de få viktige ordene. Når jeg leser gjennom intervjuet nå ser jeg mange ord likevel og alt er kanskje ikke like forståelig, men jeg har forenklet mye. Du kan selv finne det gjennom min instagram (søk opp Bygdøygestalt).  

I det siste har jeg vært engasjert i nå fram til ungdom, ikke bare med fag slik som i dette intervjuet, men hjelpe dem der de står fast. For det er lett å gå seg vill når sirkuset er i gang med en agenda som er stappfull med forventninger til skoleprestasjoner, fritidsaktiviteter og vennerelasjoner. I tillegg skal de se veldig bra ut til enhver tid, i hvert fall på sosiale media! Jeg vet ikke om det er tøffere nå enn før. Kanskje har det alltid vært det, bare på litt ulik måte til enhver tid. Bjørnstjerne Bjørnson uttrykte det slik:

”Man taler om ungdommen som den lykkeligste tid. Jeg vil pinedød ikke ha den opp igjen - all denne sanselige galskap, dumhet, forfengelighet, alt det sludder –”

Kanskje denne spennende og for mange turbulente ungdomstiden bare er en normal tilstand vi ikke skal blande oss inn i? Jeg tror så absolutt at vi alle kan bry oss mer.

I følge statistikk hentet fra bufdir. oppgir 2 av 10 unge fra 13 til 16 år at de har vært ganske mye eller veldig mye plaget av ulike psykiske vansker den siste uka. Videre oppgis det at 1 av 4 jenter på 10. trinn og i videregående opplæring har depressive symptomer.

En god prat med en ungdom, kan stoppe en snøball fra å rulle videre slik at den risikerer å bli like stor som kroppen til en stor flott snømann… og komme til syne som store utfordringer i voksen alder. Vi har alle et ansvar for å ta tak i slike "snøballer". Kanskje kan vi kaste den videre til profesjonelle som vet hvordan de håndteres eller bare holde litt i dem selv. Det kan handle om tunge tanker, prestasjonsangst, søvnproblemer, generell angst, utfordringer i nære relasjoner og i møte med venner. Det kan være hendelser som har satt seg fast og blokkerer god energi og livsglede. Og det kan helt enkelt handle om behovet for å kjenne sin egen tyngde og verdi når de sosiale spillereglene defineres av noen ”kule” på skolen.  Da kan forvirring og uro kanskje egentlig handle om krenkelser og behovet for å stoppe opp litt i alt som skjer. I tillegg finnes det selvsagt en rekke andre psykiske tilstander som kan ramme en tenåring.

Det vi alle mennesker trenger for å utvikle oss er relasjoner der vi kan oppleve samvær og utveksle tanker og følelser i gjensidig forståelse. Her har selvsagt foreldrene en viktig rolle, men også fotballtreneren, læreren og kordirigenten. For å fortsette litt i vinterbildene. Varmen du gir ved å virkelig se en ungdom som trenger det, kan smelte isen som hindrer et frø i å spire og vokse seg flott og vakker.

Når jeg møter en tenåring i terapirommet er det gjerne to ting jeg er opptatt av fra starten av: å ta meg god tid og spille på lag. Timen kan bli til en god prat, vi kan bruke tegning, rollespill (med stoler) eller bare sitte stille og kjenne på pusten for å se hvordan han/hun kan støtte seg selv i alt som foregår. Her handler det ikke om å være syk eller frisk, men å være nysgjerrig på det som dukker opp og være åpen for det mangfoldige i oss.