Tankemessige snarveier og negative tankefeller

Tankefeller (kognitive forvrengninger) er karakteristiske måter å tolke hendelser, oss selv, vår atferd, andre mennesker og verden på. Vi bearbeider informasjon hurtig og kommer fort fram til en rask og sikker konklusjon. Det er snakk om mentale snarveier som ofte er formålstjenlige fordi de sparer oss for krevende og omstendelig informasjonsbearbeiding, vi tar tankemessige snarveier. Når man imidlertid kommer i dysfunksjonelle tankefeller kjennes det ut som om vi kommer fram til fakta, noe som kan føre til rigiditet og unyansert svart-hvitttenkning. I det følgende er vi særlig opptatt av negative tankefeller som fører til svekket realisme og psykologisk fleksibilitet og som hemmer problemløsning.

 Noen ganger kan en person benytte seg så mye av bestemte tankefeller at det blir snakk om en utpreget kognitiv stil. Tankefeller er særlig iøynefallende ved depresjon, bitterhet, sinne, personlighetsforstyrrelser og i konflikt og mellommenneskelige problemer. Tankefellene leder til hurtige konklusjoner som aktiverer negative følelser og dysfunksjonell atferd. Negative følelser på sin side aktivere tendensen til å tenke i tankefeller. Det kan bli en ond sirkel.

 Listen over tankefellene kan brukes til å hjelpe pasienten til å gjenkjenne og ta stilling til måten de tenker på. Ved å bli kjent med de ulike mentale snarveiene, kan pasienten kjenne igjen sitt eget mønster, få distanse til negative tanker, endre sitt tankemønster og bestemme seg for å hente fram alternative betraktningsmåter. Pasienten kan øve seg i å bearbeide informasjon på mer nyanserte måter. Det kan bidra til at negative følelser dempes og åpne opp for fleksible og nyanserte tenkemåter og konstruktive handlemåter.

Mentale snarveier – Tankefeller

 Alt eller intet – svart/hvit-tenkning

• Nå man vurderer situasjoner, hendelser, en selv, andre mennesker i enten/eller kategorier. Man bruker ikke en gradert skala i vurderinger.

 Spå om framtiden

• En overbevisning om at ting ikke vil gå bra, og der man ikke vurderer forskjellige mulige fremtidsbilder, som ofte kan være mer sannsynlige.  

Katastrofetenkning

 • En overbevisning om at en tenkt fremtidig hendelse blir så forferdelig og uutholdelig at man ikke vil tåle den. Ofte dreier seg om at følelsene som oppstår vil være uutholdelige og vare i evig tid.

Nedvurdering eller ugyldiggjøring av det positive

 • Når man vurderer det man selv eller andre gjør som helt selvfølgelig. Årsaken til at du eller andre lykkes tilskrives andre forhold enn egen innsats. ”Det skulle bare mangle”- holdningen som vi ofte ser ved depresjon er et eksempel på denne tankefellen.

 Emosjonell resonnering

•Når man mener at noe er sant bare fordi man "føler" det. Som regel overser man alternative tolkninger, fornuftige argumenter og konkrete fakta som avkrefter overbevisning. 

Unyanserte merkelapper

• Når man setter negative merkelapper på en selv eller andre. Ofte er det snakk om globale merkelapper.

 Negativt mental filter

  • En ensidig fokusering på det som er negativt og mindre bra ved det selv, andre mennesker eller en situasjon. En gjennomgående tendens til å tolke situasjoner, handlinger og hendelser på negative måter.

 Tankelesing

• Når man er sikker på hva andre tenker uten å ha har ordentlig bevis for det man tror. Populært i parforhold, der man i tillegg ofte finner eksempler på at den ene parten mener at den andre bør være i stand til tankelesing: ”Du burde ha visst det uten at jeg har sagt noe.” 

Overgeneralisering

 • Du trekker negative konklusjoner ut fra en enkel hendelse i stedet for å ta all din erfaring med i betrakting.

Personalisering

• Å ta på seg skylden når ting går galt eller at andre mennesker ikke har det bra, selv om logisk sett er vanskelig å se en slik sammenheng.

 Imperativer (må – skal – burde)

• Svært rigide og strenge personlige regler for egen eller andres oppførsel og væremåte. 

Offertenkning

  • Å legge skylden for at man ikke har det bra over på andre mennesker, verden eller tidligere hendelser i livet.