HVA KAN DU (EGENTLIG) SNAKKE MED EN SEXOLOGISK RÅDGIVER OM?

Skrevet d. 29-5-2017 09:08:45 af Kristin Evjen

Dette var (nesten) tittelen på en eksamensoppgave vi skrev på sexologistudiet ved Universitetet i Agder. Vi skulle skrive en medieoppgave om sexologisk rådgivning. Min gruppe valgte å lage en brosjyre om hva vi som faggruppe kan tilby av tjenester.

Grunnen til at jeg velger å skrive om dette er at jeg av erfaring vet er at det er lite kunnskap om hva en sexolog gjør både blant ”vanlige” mennesker og helse- og sosialpersonell.

Noe av uvissheten gjenspeiles i reaksjonene jeg får når folk får vite hva jeg jobber med. Noen fniser, andre rødmer eller himler med øynene og noen spør rett ut om det ikke er ekkelt. Klart jeg kan komme opp i situasjoner jeg syns er vanskelig, men jeg vet også at dette er et felt jeg har mye kunnskap om. Jeg har i tillegg et stort nettverk over hele landet som jeg kan henvise til.

For en tid tilbake møtte jeg en mann som sa at nå som jeg er sexolog vet jeg vel alt om sex. Jeg svarte som sant var, at det vet jeg nok ikke, men jeg vet veldig mye om seksualitet. Mange har litt uklare tanker om hva som er sex og hva som er seksualitet. Enkelt sagt, er sex "akten", mens seksualitet er en "totalopplevelse" som rommer fysiske, psykiske og sosiale aspekter og er nært knyttet opp mot personens identitet.

I sexologisk rådgiving bruker vi en modell (PLISSIT-modellen) for å analysere hvilket nivå en klient trenger hjelp på. Det gjelder da at hjelpepersonen kjenner sitt kompetansenivå for å vite en selv kan bistå med og når en må henvise videre. Det er også viktig å kjenne egne holdninger og fordommer. Når en person søker hjelp for problemer som ofte er private og for mange tabubelagte, er måten en blir møtt på utrolig viktig. Det første trinnet er Permission, tillatelse til bringe temaet på bane. For mange er det nok å møte et menneske som åpner opp for å prate om seksualitet. Mennesker med kroniske sykdommer og smertetilstander sier ofte at de savner at noen setter seksualiteten og endringene som skjer ved sykdom på dagsordenen. Det handler nok om at helsepersonell ofte ikke føler seg kompetente og komfortable i forhold til dette temaet. Noen sier at det er vanskelig å bringe opp problemer som ingen kan ta fatt i.

I 2012 kom det en dansk rapport om seksualitet og sunnhet som konkluderte med at et sunt seksualliv er viktig for en god helse, og en god helse er viktig for å kunne opprettholde et sunt seksualliv. Rapporten sier det faktisk så sterkt som at hvis vi i forebygging og behandling av sykdommer ikke ivaretar seksuelle og samlivsmessige aspekter, vil vi aldri kunne gi et fullgodt tilbud i helsevesenet. Dette er mennesker som av en eller annen grunn: fysisk eller psykisk sykdom, medikamentell behandling, traumer og overgrep, har behov for hjelp og råd til å forvalte seksualiteten sin for å oppnå en bedre helse

.

For en tid tilbake ble jeg intervjuet om pornoavhengighet her i Nytt i Uka. Det er en av problemstillingene som møter meg i jobben min som sexolog. Bruken av porno blir som regel først et problem når det går utover personens sosiale liv, samliv, økonomi, og kanskje gir ereksjonsproblemer i "det virkelige liv".

Lystproblemer eller seksuell dysfunksjon rammer de fleste mennesker i faser av livet. Noen trenger hjelp for å komme videre, mens de fleste finner ut av det på egen hånd.

For en tid tilbake hadde jeg en kjent underholder, som også er åpen homofil til bords i et selskap. Han lurte på om jeg har mange homofile som trenger veiledning i forbindelse med "å kommeutavskapet-prosessen". Noen er det nok, men kanskje flere som ønsker å bearbeide følelser i etterkant. Men i dag aksepterer de fleste homofili. Det som er interessant i denne sammenhengen, er at besteforeldre ser ut til å være til mer støtte enn foreldre, og mødre er mer aksepterende enn fedre. Jeg har ingen forskning til å understøtte dette.

Bortsett fra de såkalte parafiliene (mennesker som tenner på ting som ikke er helt vanlige/fetisjer) og de som har tenningsmønster som er i konflikt med norsk lov (pedofili, nekrofili, zoofili) er nok mennesker som er usikre på egen kjønnsidentitet (kjønnsinkongruens) de som møter mest fordommer. 1. juli 2016 kom det en ny norsk lov som tillater kjønnsskifte uten først å gjennomgå en kirurgisk kastrering (fjerning av eggstokker og testikler). Dette gjør det lettere å starte prosessen med å få ny identitet. Noen har hevdet at dette vil gjøre det lett "å vingle" mellom kjønnsuttrykkene. Jeg velger å tro at det neppe er mange som utsetter seg for dette for moros skyld.

TV-program som "Født i feil kropp" bidrar forhåpentligvis til større forståelse for hvor vanskelig det er ikke å kjenne seg hjemme i den kroppen og det kjønnsuttrykket en har fått tildelt ved fødselen. Espen Esther Pirelli Benestad, som var en av mine lærere ved Universitetet i Agder synes vi generelt er for problemorienterte, og er mer opptatt av hvilke begavelser og talenter vi har enn av symptomene våre. Han velger derfor å kalle det "å være transbegavet".

Mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep får ofte hjelp til å bearbeide traumene. Men de får sjelden hjelp for å gjenvinne seksualiteten sin, som ofte går tapt på vegen. Dette er et tålmodighetsarbeid, som krever kunnskap om reaksjonsmønstre, reflekser (man kan føle lyst under en voldtekt. Dette handler ikke om en velværefølelse, men om en refleks.), sensualitetstrening og forsiktig prøving, alene eller med trygg partner.

En annen gruppe som jeg som fysioterapeut og sexolog kan ha en litt annerledes tilnærming til, er mennesker med spiseforstyrrelser. De fleste av oss vet at de med spiseforstyrrelser har et anstrengt forhold til mat og kropp. Hva gjør det med forholdet til partneren når en ikke orker å se seg selv naken eller ikke ønsker å bli berørt av seg selv og andre?

Mange kvinner har kroniske underlivssmerter (vulvodyni og vaginisme). Dette er smerter vi ikke alltid finner en årsak til, og de trenger ofte en brei tilnærming. Lege, fysioterapeut og sexolog kan bidra fra sine ulike fagfelt. Kan kroppspresset mange opplever være medvirkende årsak?

Dette er tema jeg kunne tenke meg å gå i dybden på og skrevet side opp og side ned om. Men jeg håper jeg har formidlet at det å være sexologisk rådgiver handler mer om psykologi, selvbilde og relasjoner enn om sex og andre "ekle ting".

Hvis du eller en annen person er i fare eller har selvmordstanker, bør du ikke benytte deg av GoMentor. Da kan disse instansene hjelpe deg med øyeblikkelig hjelp.