ER DU OGSÅ STRESSA?

Skrevet d. 28-3-2017 09:35:23 af Kristin Evjen

Å være stresset og sliten har visst blitt litt trendy, ja, nesten som et statusbegrep. Vi stresser med det ene og andre og har ikke tid til ditt og datt og er for sliten til det meste.

I min praksis har stress mange ansikt. Søvnløshet, hodepine, smerter, uro, angst, depresjon, grubling, utbrenthet, osv.

Jeg skal ikke si at stress alltid er den eneste årsaken til dette, men stress i hverdagen er ofte både utløsende årsak og bidrar til å holde symptomene vedlike.

Noen har klare tanker om at livet inneholder for mye akkurat nå, og trenger hjelp til å sortere, mens andre overhodet ikke ser sammenhengen mellom hvordan de forvalter livene sine og hvordan de har det.

 

Barn og ungdom kommer til behandling for hodepine, nakkesmerter og søvnløshet. De har ikke overskudd til skolearbeid og er mye borte fra skolen. Det kan sjølsagt være mange årsaker til dette, men noen av disse barna har en veldig travel hverdag med aktiviteter de fleste av ukas dager. Og klart barna kan synse det er gøy, men vi kan ikke forvente at barnet evner å kjenne når nok er nok. Barn trenger ro og søvn og kanskje til og med å kjede seg av og til.

 

Men hva er stress? Noen snakker om positivt og negativt stress. For meg har ordet stress en negativ klang. Det å ha mye å gjøre, like det og ”ha flyt i livet”, er ikke stress i mitt hode. Det er når vi mister kontroll over sitasjonen at det forårsaker en stressreaksjon.

Stress har ofte ikke noe å gjøre med hva vi gjør, men med hvordan vi opplever situasjonen, som f.eks frustrasjon, irritasjon, redsel, oppgitthet. Kroppen opplever at noe ikke er riktig, og får "lyst til å stikke av" og vi får en stressreaksjon. Kan vi å finne ut hvorfor vi opplever det sånn? Gjør vi noe vi ikke ønsker å gjøre?. Gjør vi noe vi ikke kan forholde oss til konsekvensene av? Gjør vi noe vi ikke har forutsetninger til å klare, men vil så gjerne vise at vi vil og kan?

Kroppen din opplever en stressituasjon som om den er i fare. Det er positivt med kortvarige stressreaksjoner, for da får kroppen et signal om å sette i gang prosesser, noe som er positivt for de fleste kroppsfunksjoner. Men når disse periodene blir langvarige, påvirker de kroppens kjemi negativt og gjør at vi disponert for alkens plager og sykdommer. Til og med immunforsvaret vårt lider under det.

Når et dyr er utsatt for fare eller trussel, pumpes det stresshormoner ut i blodet på samme måte som hos mennesker. Hjertet slår fortere, pusten går raskere og alt etter behov, får dyret en "fight"-, "flight"- eller "freeze"-reaksjon. Når faren er over, rister dyret stresset av seg og sover i mange timer.

Og hva gjør vi menneskene? Vi greier ikke å roe ned, biter tennene sammen og går videre med høge skuldre. Når vi til slutt kryper til sengs, har vi fortsatt overdose stresshormoner i blodet, og tar fram smarttelefonen eller nettbrettet for "å koble av". Vi logger, bokstavelig talt, aldri av.

Når stresshormonene, som adrenalin og kortisol, "florerer" i kroppen, påvirker det alle de gode hormonene negativt. Lykkehormon, kjærlighetshormon, avspenningshormon og kjønnshormoner (serotonin, oxytocin, dopamin, testosteron og østrogen, med mer) blir overstyrt.

Det er faktisk mange ting vi kan gjøre for å snu trenden i egen kropp. Men vi må bli bevisst på hva i situasjonen som kan gjøres annerledes. Jeg opplever at jeg har to typer pasienter. Den ene typen er de som vil "bli fikset" og den andre typen er de som ønsker å få hjelp til å gjøre endringer i livet for å få det bedre. Jeg må innrømme at den siste typen er lettest å jobbe med.

De fleste av oss kan få det bedre med enkle grep. Det enkleste er kanskje å være bevisst på valgene vi tar, og ikke minst de valgene vi velger ikke å ta.

Og så kan vi stoppe opp, bruke sansene våre: kall det mindfullness, oppmerksomt nærvær, tilstedeværelse eller meditasjon over dagliglivet. Vi kan kjenne på luktene rundt oss, lytte til lydene, se på omgivelsene, kjenne på smakene på det vi spiser. Jeg har en venn som ofte spiser all slags mat med pinner. Han sier han gjør det for at det skal gå saktere så han kan nyte de ulike smakene av maten han spiser.

Studier viser at bare noen få minutter mindfullness eller meditasjon hver dag kan gjøre en stor forskjell for mennesker som lider av søvnløshet og/eller depresjon. Noen få minutter har alle tid til. Og hvis vi ikke greier å legg bort telefonen så lenge, kan vi laste ned en app vi kan bruke i disse minuttene.

Oxitocin, kjærlighetshormonet, utskilles når vi tar på hverandre og er nære hverandre. Vi vet at med oxitocin i blodet er vi gladere og mer empatiske mennesker.

Kanskje verden blir et bedre sted hvis vi roer ned, opplever mer av det vi omgir oss med og bruker mer tid på å se og berøre hverandre

Hvis du eller en annen person er i fare eller har selvmordstanker, bør du ikke benytte deg av GoMentor. Da kan disse instansene hjelpe deg med øyeblikkelig hjelp.