Sammensatte familier

En sammensatt familie er en familie som oppstår når et par med barn fra tidligere forhold ønsker å bo og leve sammen. Svært mange barn vil, på et tidspunkt i deres liv, være en del av en sammensatt familie. En sammensatt familie er ikke en alminnelig kjernefamilie, da det kan være en emosjonell forskjell i ditt forhold til egne, som da typisk er biologiske barn, og din partners barn. På samme måte kan det være en forskjell i relasjonen et barn har til egne foreldre, og den man har til andre voksne. Ofte vil det å skape en ny familie med en partner oppleves som kun en glede, mens andre ganger vil skape anledning for konflikt og uønskede reaksjoner. I slike tilfeller kan være en fordel å få hjelp, rådgivning og støtte fra en profesjonell og kvalifisert mentor.

Begreper som stefar og bonusfamilie er veldig vanlig, men det er ikke like vanlig å høre om utfordringene ved å danne en ny familie etter en skilsmisse eller et samlivsbrudd. Mange mener, at det er flere problemer ved det å starte en ny familie med en ny partner, enn selve skilsmissen. Antallet skilsmisser peker dog på at nye familietyper og former vinner frem. Mange fraskilte gifter seg igjen og aldri tidligere har så stor del av befolkningen levd i familier som i våres dager. Det kan være vanskelig for en sammensatt familie å sammenligne seg selv med eller etterligne en kjernefamilie.

Typiske utfordringer for parforholdet

I den første tiden i en dannelsen av en ny sammensatt familie kan være kaotisk. Barna skal venne seg til at deres familie endrer seg, til nye voksne samt eventuelle nye søsken. De voksne skal avklare rollefordeling samt forventninger til hverandre og deres nye bonusbarn. Samtidig med dette skal de voksnes nye parforhold vokse, utvikles og styrkes. I “alminnelige” kjernefamilier har de voksne som regel opplevd forelskelsen, styrking av parforholdet og en grunnleggende kjærlighet innen det første barnet kommer til verden. I en sammensatt familie vil “hele pakken” være til stede fra første minutt. Hvis det kun er den ene part som bringer barn inn i forholdet kan dette gjøre det lettere, i form av at det er færre familiemedlemmer som skal forholde seg til hverandre. Det kan imidlertid føre andre problemer med seg. Kanskje er de to voksne på forskjellige steder i livet, hvor den ene er på vei inn i voksenlivet og alt hva det innebærer av forpliktelser, barn og samliv, mens partneren allerede har gjort seg disse erfaringene.

Det er ikke uvanlig at man i sammensatte familier kan oppleve ubehagelige følelser, som fører med seg skam og usikkerhet. Der den “alminnelige” kjernefamilien som oftest består av relativt stabile subsystemer i form av mor-far og søsken, ser subsystemene i en sammensatt familie typisk annerledes ut. Man kan beskrive det som en oppdeling av “insidere” og “outsidere”. En steforeldre vil opptre som outsider, ettersom han eller hun ikke kjenner familiens spilleregler. Det kan oppleves som en usikker posisjon som partner, ikke-foreldre og steforelder, som fort kan gi følelsen av å være et tredje hjul på vogna. En stemor eller far skal samtidig forholde seg til barnas biologiske foreldre, som kan føre til sjalusi. Alle har en fortid, men en voksen med barn tar med seg denne fortiden inn i parforholdet. Sjalusien kan rettes mot både barnet og ekspartneren. Irritasjon over barnet vil uunngåelig oppstå og det er ofte vanskelig å innrømme for en stemor som ikke forventer å være sjalu på et lite barn og som kanskje nærer forhåpningene om å elske barnet som om det var vedkommendes eget. På samme måte kan en steforeldre oppleve sinne og frustrasjon overfor sin partner, som tilsynelatende har det så enkelt - han/hun får jo kjærlighet fra både sin kjærest og sine barn.

Selv om partneren med barn er insideren i familien, er det imidlertid ofte like vanskelig å tilpasse seg den nye hverdagen. Man kan oppleve et voldsomt press for å få det hele til å fungere. Det er mange mennesker som skal følge seg sett og elsket når man skaper en ny familie. Den partneren med barn opplever ofte dårlig samvittighet, over å ha medvirket til å ha splittet opp familien til sine barn, å ha forlatt sin ekspartner, å ha skuffet sin egen familie osv. Man vil også kunne oppleve en følelse av usikkerhet: Kan min kjæreste håndtere dette store ansvaret jeg pålegger han/henne? Blir jeg forlatt? Isåfall kan jeg utsette mine barn for ennå et brudd?

I slike situasjoner som er beskrevet over kan parterapi eller en familieterapaut være en god hjelp i den nye hverdagen.

Barn i sammensatte familier

For barn i en sammensatt familie kan det ofte være ytterst stressende å bli innlemmet i en ny familie. Dersom det snakkes stygt om et av barnas foreldre, kan barnet oppleve det som en indirekte kritikk av selv. Barnet kan vise motstand ovenfor sin foreldres nye kjæreste av lojalitet til sine biologiske foreldre som kanskje ikke fått ny partner. Et barn kan også oppleve sjalusi mot sin foreldres nye kjæreste da en forelskelse kan føre til at mye av oppmerksomheten som et barn tidligere har opplevd blir nå gitt til en ny partner. Dessuten kan den nye partneren bringe egne barn inn i forholdet, som barnet nå må forholde seg til. Her kan det oppstå sjalusi, eller en følelse av likegyldighet overfor sine nye søsken.

Hva kan du gjøre?

Det kan virke uoverkommelig å få samlet alle trådene og skape en ny familie med samhold, som samtidig ikke er en kjernefamilie - men det kan la seg gjøre! Undersøkelser har vist at det som oftest er de to første årene i en ny sammensatt families som oppleve som stressende og turbulente, og at mange vil oppleve ro og lykke i familielivet etter de to innledende årene. Å nå en slik etablert hverdag krever imidlertid arbeid. Først og fremst er det viktig å snakke sammen. Det må skapes arenaer hvor de vanskelig følelsene kan snakkes om åpent og man opplever respekt og trygghet, uten frykt for å miste hverandre eller bli sett ned på. Det er vanskelig for mange å skape denne arenaen på egenhånd og behovet for hjelp utenfor familien kan være nødvendig. Her kan du møte en av GoMentor sine tilknyttede partnere, som er eksperter innenfor sammensatte familier.